Her finner du alle publikasjonene som er utgitt i tilknytning til Forcod-prosjektet i løpet av prosjektperioden. Oversikten vil bli oppdatert fortløpende gjennom prosjektperioden.
Testing av fôr til torsk tilsatt krabbeskallmel eller rekeskallmel
Skallet fra skalldyr som krabbe og reker er marint restråstoff som i dag, men kan dette brukes som fôr til oppdrettstorsken? Kan man påvirke fordøyelse og tarmhelsen til fisken med å bytte ut det plantebaserte fôret med marint fôr?
Konklusjonen fra dette forsøket er at krabbeskallmel og rekeskallmel er en ressurs som kan brukes som verdifulle næringsstoffer i en balansert diett til torsk. Det ble observert høyere fordøyelse av aminosyrer i krabbeskalldietten sammenlignet med rekemeldietten og referansefôret som var et «ordinært» torskefôr uten skallmel. Det var ingen fôrrelaterte forskjeller i dødelighet eller tarmhelse hos torsken ved avslutning av forsøket. Bruken av slike restråstoff fra fiskeindustrien vil bidra til bedre ressursutnyttelse og selvforsyning av fôrråstoff, og et mer bærekraftig fôr. Se link til rapport for nærmere forsøksbeskrivelse og flere resultater.
Rapporten ble publisert 14.mars 2024 på Nofima sine hjemmesider.
Fordøyelse og tarmfunksjon ved bruk av rekeskallmel i torskefôr
Dette arbeidet bygger på analyser fra forsøket med fôring av liten torsk med fôr med rekeskallmel rapportert i Bogevik et al. (2024), og har fokus på hvordan inkludering av rekeskallmel påvirker fordøyelse, næringsopptak og tarmhelse hos oppdrettstorsk. Studien tar utgangspunkt i behovet for mer bærekraftige fôringredienser og økt utnyttelse av marine restråstoff, samt økt forståelse av sammenhenger mellom fôr og tarmlidelser hos torsk. Forsøket sammenlignet en kontrollbasert diett med dietter tilsatt krabbe- og rekeskallmel under like ernæringsmessige betingelser. Resultatene viser at skallmel er en relevant ingrediens i torskefôr, men at effektene varierer med råstofftype og sammensetning, særlig knyttet til fordøyelighet og mineralinnhold. Studien understreker behovet for videre arbeid for å optimalisere inklusjonsnivå og dokumentere effekter over lengre produksjonsperioder.
Hovedfunn:
– Ingen signifikant effekt på vekst eller fôrinntak mellom dietter
– Tendens til høyere fôrfaktor ved bruk av rekeskallmel
– Tarmhelse og blodparametere hovedsakelig upåvirket
– Endringer i fordøyelighet og økt mineralinnhold ved skallmel
– Krabbeskallmel ga høyere aminosyrefordøyelse enn rekeskallmel
– Stor variasjon i tarmlengde, relatert til fiskestørrelse
– Behov for videre studier på større fisk og ulike inklusjonsnivåer
Quagliardi, M., Kortner, T. M., Bogevik, A. S., Chikwati, E., Bakkemo, K. R., Valen, E. C., … & Løkka, G. (2025). Gastrointestinal effects of crustacean shell by-products in diets for farmed Atlantic cod (Gadus morhua). Comparative Biochemistry and Physiology Part A: Molecular & Integrative Physiology, 111951.
Fra tarmslyng til inneklemt tarm.
Torskeoppdrett står overfor betydelige utfordringer når det gjelder tarmhelse. Hvordan påvirker dette egentlig oppdrettstorsken?
Den første patologiske studien av tarmhelse på torsk er nå publisert, og blir en viktig referanse både på normal tarmhelse, med referanse til vill torsk, og avvikende tarmhelse og anatomi som kan forekomme på oppdrettsfisk. Hovedkonklusjonen er at patologi som tidligere er betegnet som tarmslyng ikke er å observere som omslynget tarm, men beskrives som deler av tarmen som er blitt inneklemt i fibrøst vev (kalt krøs eller mesenterie) i bukhulen. Inneklemt tarm fører til bl.a. forstyrret blodstrøm, alvorlig venøs overbelastning og blokkering av tarm. Oppdretter observerer akutt dødelighet på fisk med inneklemt tarm. Se link til artikkel for nærmere beskrivelser.
Artikkelen ble publisert 25.mars 2024 i Journal of Fish Diseases som blir utgitt av John Wiley & Sons Ltd.
